Den nye arveloven er vedtatt

Den nye arveloven er vedtatt og trer i kraft fra 1. januar 2021.

Den nye loven har et moderne og mer pedagogisk språk som skal gjøre loven enklere å forstå.

Loven innebærer ikke spesielt store regelendringer. To tredjedeler av dødsboet skal fremdeles gå til avdødes barn, og fremdeles er det i utgangspunktet en tredjedel som fritt kan disponeres over i testament.

Loven gir imidlertid større frihet til å bestemme over konkrete (verdifulle) gjenstander i testamentet, for eksempel testamentere hytta til et av barna selv om hyttas verdi overstiger arvingens andel av arven, mot at arvingen betaler tilbake til boet differansen mellom sin andel av arven og hyttas verdi. Dette tillot ikke loven tidligere.

I gjeldende arvelov har man hatt mulighet til å oppad begrense arven til hvert enkelt barn til 1 million kroner. Fra 1. januar 2021 heves denne grensen til 15 G – ca 1,5 millioner kroner – til hvert barn. Regelen betyr ikke at hvert barn er sikret 1,5 millioner kroner hver, men er boet av tilstrekkelig stor verdi kan ikke arven til hvert av barna være mindre enn 1,5 millioner.

Ingen barn har krav på mer enn sin andel av to tredjedeler av dødsboet, så vanlige/små dødsbo vil det i praksis ikke bli merkbare forskjeller knyttet til pliktdelsarv.

Pliktdelsarven vil heretter justeres i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G).

Dersom man allerede har et testament hvor det er tatt hensyn til gjeldende pliktdelsarv, kan det bli behov for å revidere testamentet som følge av den nye lovens ikrafttredelse. Den nye loven har fått en overgangsregel som gjelder eksisterende testamentariske bestemmelser og som har følgende ordlyd:

Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Om en testamentarisk disposisjon ligger innenfor rammen av det arvelateren kan rå over etter reglene om pliktdelsarv, avgjøres likevel etter §§ 50 til 55 i denne loven når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse. Dør arvelateren før dette tidspunktet, gjelder reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel IV.

Dette medfører at det vil være «gamle» pliktdelsregler (Oppad begrenset til 1 million kroner) som gjelder dersom arvelater dør i løpet av 2021. Fra og med 1. januar 2022 vil det være «nye» pliktdelsregler og ny beløpsgrense som gjelder.

Arveoppgjør som påbegynnes i løpet av 2020 før ny lov trer i kraft skal ferdigbehandles etter dagens regler.

Når loven trer i kraft vil gjeldende arvelov (fra 1972) og gjeldende skiftelov (fra 1930) oppheves. Reglene om arv og skifte av dødsbo plasseres i samme lov. Den delen av gjeldende skiftelov som gjelder skifte etter samlivsbrudd vil heretter bli tatt inn i ekteskapsloven.

For ordens skyld så er samboeres arverett uendret. Samboere har dermed (fremdeles) rett til arv tilsvarende 4G (ca 400 000) dersom man har, har hatt eller venter barn med avdøde. Samboere med minst 5 års samboerskap kan fastsette arv opp til 4G forutsatt at det fastsettes i testament. Dette innebærer at det fremdeles er store forskjeller på samboere og gifte når det gjelder arv.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål til dette eller generelt arverettslige spørsmål. Samtlige advokater hos oss gir bistand innenfor arverett, herunder fremtidsfullmakter.